Kom sett deg i armkroken min, så skal vi lese noe morsomt!

HA   HA! morsomme bildebøker for de minste

Høytlesning er en hyggelig aktivitet å gjøre sammen. Det er et viktig bidrag i god språkutvikling og skaper også følelse av felleskap.

En annen ting som skaper følelse av fellesskap er når vi kan le av noe sammen. Og hva er vel ikke da bedre enn å sette seg sammen, skulder ved skulder, med en god bok som lokker frem latteren?

Barnebibliotekar Helga deler her noen av sine anbefalinger på gode bildebøker som forhåpentligvis kan lure frem smil og latter hos deg også.

På bærtur av Ragnar Aalbu. Ena, 2017. 42 s.

Hvem har ikke vært på bærtur? Både i virkeligheten og i overført betydning?
Aalbu liker å tegne og skrive om dyr, og denne morsomme bildeboka handler om en bjørn som er i skogen for å plukke blåbær. Han får øye på verdens største bær og gjør alt han kan for å få tak i det. Samtidig er en skoleklasse på tur i skogen. En av jentene kjeder seg og vil bare snu å gå hjem igjen, men på merkelig vis treffer hun bjørnen. Hun får tilbake noe hun har mistet, og bjørnen finner ut at små bær er bra nok.
Teksten forteller noe annet enn det bildene viser, og mye av humoren ligger der. Det samme gjelder for mange av de andre bildebøkene til Aalbu også, så hvis du liker denne kan du for eksempel prøve disse: Hakk o ve, Krokodille i treet, Høy i hatten

Jeg vil låne På bærtur og andre bøker av Ragnar Aalbu

På bærtur. Bokomslag

Dette er ikke min hatt av Jon Klassen. Mangschou, 2013. 33 s.

Min hatt den har tre kanter …
Klassen er så glad i hatter at han har laget tre bøker der han bruker en hatt som utgangspunkt for å fortelle en historie i tekst og bilder. Bli med under vann! Den lille fisken i «Dette er ikke min hatt» stjeler hatten til den store fisken. Han vet at det er galt, men tror at han skal slippe unna med det. Gjør han det?
Boka er et fint utgangspunkt for å filosofere rundt rett og galt, og Klassen bruker samme teknikk som Aalbu ved at han lar bildene fortelle en annen historie enn teksten. Fargene er duse og fiskene enkle, men øynene deres viser mange ulike følelser.
De andre hattebøkene er også verdt å lese: Jeg vil ha tilbake hatten min, Vi fant en hatt

Jeg vil låne Dette er ikke min hatt og de andre “hattebøkene”

dette er ikke min hatt

Skoleape av Liv Gulbrandsen og Åshild Kanstad Johnsen. Aschehoug, 2019. 42 s.

Ella er en selvstendig og kreativ jente, og nå skal hun begynne på skolen. Hun gleder seg og vet akkurat hva hun skal ha på seg. Derfor gjør det ikke noe at Mamma-Sara forsover seg. Det er gøy å være på skolen, så gøy at hun ikke vil hjem igjen. Når klassebildet kommer i posten er det imidlertid noen som får seg en overraskelse!
Illustrasjonene er veldig fargerike og utradisjonelle og passer bra til Ellas personlighet, og det er fint å lese en morsom bok om det å skulle begynne på skolen.

Jeg vil låne Skoleape

Skoleape

En slange på skolen! av David Walliams og Tony Ross. Aschehoug, 2017. 32 s.

Det er «ta-med-kjæledyret-ditt-på-skolen»-dagen, og Miranda tropper opp med pytonslangen Penelope. Når de andre barna har kommet seg over sjokket, finner de ut at slangen kan brukes til litt av hvert. En som ikke er like begeistret er rektor Blære, og hun fanger Penelope og tar henne med inn på kontoret sitt. Miranda blir selvfølgelig veldig trist, men boka stopper heldigvis ikke der. Det blir selvfølgelig happy ending!
Walliams tar utgangspunkt i noe som kunne ha skjedd, overdriver og skaper helt usannsynlige historier. Ross gjør noe av det samme når han illustrerer.
Andre artige bøker av radarparet Walliams og Ross: Isbjørnen som sa BØ!, En ganske irriterende elefant, Den første flodhesten på månen

Jeg vil låne En slange på skolen!

David Walliams har skrevet mange andre bøker, også for eldre barn

En slange på skolen

Dette er ikke en godnatthistorie av Will Mabbitt og Fred Blunt. Goboken, 2017. 31. s.

Sofie vil at pappen hennes skal lese en godnatthistorie til. Hun synes imidlertid at boka han velger er kjedelig. Den handler om prinsesse Rosapus, og Sofie vil mye heller høre om løver og robotdinosaurer. Derfor bruker hun fantasien sin, og Sofies godnatthistorie blir både mer spennende og morsommere enn den opprinnelige, fordi hun dikter opp alt som skjer med prinsesse Rosapus.
Både teksten og illustrasjonene er laget i samme tradisjon som Walliams og Ross, og som det står på baksiden av boka:

Godnatthistorier blir aldri det samme etter dette.

 

Jeg vil låne Dette er ikke en godnatthistorie

Dette er ikke en godnatthistorie
Translate »