Filmanbefalinger

Bildet av en tom og delvis mørkelagt kinosal
Filmplakat.

Den grønne sykkelen / Wadjda (2012). Regi: Haifaa Al-Mansour. 97 min.

Dette er den første spillefilmen laget i Saudi-Arabia av en kvinne. Den har et sterkt politisk budskap. Wadjada er ei 10 år gammel jente. Hun er uredd og bestemt, og nå har hun sett en grønn sykkel hun vil ha.

Det er uhørt for jenter i Saudi-Arabia å sykle, så Wadjada får ingen støtte hjemmefra. Men så hører hun om en konkurranse i koranresitering, der hun kan vinne nok penger til å vinne sykkelen hun verken har lov til å eie eller bruke. En rørende, sjarmerende, samfunnskritisk og viktig film.

Anbefales av Kine Gokstad

Filmplakat

Idol (2015). Regi: Hany Abu-Assad.  98 min

Fire venner på Gaza gjør alt de kan for å spare opp penger til å kunne kjøpe seg instrumenter så de kan starte et band.
De selger fisk, vasker hus, gjør ærend og opptrer på gata. Tilslutt overhører en musiker den ene gutten, Mohammed, sin stemme og ønsker å hjelpe han videre på veien.

Da søsteren til Mohammed får nyresvikt, endrer fokus seg, og det eneste han ønsker med musikken er å skaffe nok penger til en ny nyre. Denne filmen er basert på den sanne historien om Mohammed Assaf som vant arabisk Idol, ble tildelt diplomatisk pass og nå kan være en stemme ut i verden for det palestinske folket.

Anbefales av Kine Gokstad.

Filmplakat

Leviatan (2014).  Manus og regi: Andrej Zvyagintsev. 141 min.

Samtidsdrama hvor handlingen utspiller seg på Kolahalvøya i Russland.

Hovedpersonen er Kolya, den andre kona hans, og tenåringssønnen fra første ekteskap. De er relativt fattig men har en eiendom og villaen hvor de bor.

Dramaets andre hovedperson er byens borgermester som ønsker seg eiendommen. Borgermesteren er en kynisk type som vil sikre seg eiendommen «med midler innenfor loven», men som ellers bryr seg lite om hva det gjør med andre mennesker.

Vi følger disse hovedpersonene gjennom ulike tider på døgnet, i hjemmet, på arbeid og i fritid. Her er tragiske hendelser og satire på russisk kultur og samfunn. Filmen er realistisk i tempo, scener, farger, lys, men forsterker også det tragiske. En film som var interessant hele veien gjennom filmens drøye to timer.

Anbefalt av Edel Marie Melberg

Alamar. Filmomslag.

Alamar – den lille gutten og havet (2009). Regi: Pedro Gonzales-Ruio. 71 min.

Dette er en nydelig dokumentarfilm der du virkelig får muligheten til å forlate norsk virkelighet for en liten stund.

5 år gamle Natan har italiensk mamma og mexicansk pappa. Forholdet mellom foreldrene er nå slutt og Natan skal bo i Italia med mamma. Men, denne sommeren skal han tilbringe sammen med pappa og bestefar i fiskerlandsbyen som pappa kommer fra.

Stedet er Banco Chinchorro, det rikeste korallrevet i Mexico, og en del av verdens største korallrev.
De bor i en liten hytte på påler ute i sjøen. Hytta er enkel og livet leves i pakt med naturen. De mater fugler med insekter de finner i hytta. De fisker enten fra båten eller ved å dykke ned i det asurblå, klare vannet.

Dette er en stillfaren film som gir vakre, dvelende skildringer av et, for oss nordboere, eksotisk hverdagsliv. Åpent blått hav, korallrev, palmer og strandstrender og fridykking. Filmen viser også et varmt og vart portrett av et far-sønn forhold. Anbefales deg som ønsker en action-fri og vakker filmopplevelse.

Anbefalt av Benedikte Gjone

Filmplakat. Bilde av filmens hovedperson

The fits (2016). Regi: Anna Rose Holmer. 71 min.

Den elleve år gamle guttejenta Toni, glitrende spilt av Royalty Hightower, trener boksing sammen med den
eldre broren og de andre gutta på aktivitetssenteret.
På andre siden av ganger for dem holder dansejentene til og Toni blir mer og mer nysgjerrig på dem.

Toni dras mot jentenes verden, og bruker etterhvert mer tid på ådanse med dem enn å bokse med gutta.
Hun er som en elefant i porselensbutikken, uelegant i en verden med fremmede bevegelser.
Så skjer noe som skremmer henne veldig. De store dansejentene får anfall, fits, en etter en.
Dette er iallefall noe Toni ikke ønsker å oppleve.

Jeg tenker stadig tilbake på filmens sluttscene som oppleves som sterk og frigjørende,
med musikk som er perfekt plassert. Har du lyst til å se en annerledes oppvekstskildring
med litt uhyggelig stemning og et godt lydspor er dette filmen for deg.

Anbefales av Siri Vollebekk

Filmplakat

Så som i himmelen (2004). Regi: Kay Pollak. 132 min 

En svensk perle av en film. En berømt dirigent avbryter sin karriere og flytter hjem til sin barndoms bygd.
Der har han tenkt seg et stille og rolig liv, men det tar ikke lang tid før det lokale koret oppsøker ham og ber om hjelp.
Han sier litt motvillig ja, og dermed starter et nytt kapittel i korets liv.

Koret utvikler seg og vokser. Vår dirigent får nye venner – og noen fiender. Og ikke minst møter han kjærligheten.
Så som i himmelen er regissert av Kay Pollak.og den ble årets mest sette film i Sverige da den kom ut i 2004.

Melodien «Gabriellas sång», som framføres i denne filmen, er senere blitt en klassiker.

Anbefales av Rigmor Haug

Filmplakat

Sing street (2016). Regi: John Carney. 105 min

80-tallet er godt i gang og Dublin preges av nedgangstider. Familien til 15 år gamle Conor må spare penger og han tas ut av privatskolen han går
på for å begynne på den lokale, kristne gutteskolen – Synge Street CBS.

Her får han et ublidt møte med skolens rektor og skolens bølle (den først nevnte er kanskje begge deler),
men treffer også Darren – en alliert og kommende entreprenør.

Conor, god til å skrive sangtekster, vil starte band for å imponere den unge modellen Raphina. Darren introduserer ham for Eamon, en kaninelskende multiinstrumentalist, god på å skrive musikk. Sammen med 3 andre starter de bandet, Sing Street.

En drama-komedie, fylt med 80-tallsmusikk, vennskap og ung kjærlighet.

Anbefales av Siri Vollebekk

The Square. Filmomslag

The Square (2017). Regi: Ruben Östlund. 151 min.

Christian er en kjent og respektert kurator på et museum for samtidskunst. En dag blir han på vei til jobb frastjålet både mobil, lommebok og mansjettknapper. En hendelse han etterpå reagerer ganske så dumt på og tar noen dårlig valg i forhold til.

Samtidig jobber han med en utstilling på museet kalt The square.  Utstillingen har fokus på nestekjærlighet og ansvarlighet. En utstilling som PR selskapet til museet greier å skape mye oppmerksomhet rundt.

Men mye går etter hvert ikke helt Christians vei. Verken privat eller jobbmessig. Det blir både stressede, ubehagelige, absurde og pinlige situasjoner.

Denne filmen vant Gullpalmen i 2017 for beste film, og ble også oscarnominert for beste  fremmedspråklige film. En surrealistisk, ubehagelig, på et tidspunkt også dramatisk og litt skummel, men også en utrolig morsom satire fra kunstverdenen.

Anbefalt av Benedikte Gjone

Filmplakat

Happy new year, Colin Burstead (2018). Regi: Ben Wheatley.  95 min.

Colin Burstead, en stressa, middel-aldrende mann,  har slått skikkelig på stortromma og invitert hele storfamilien til nyttårsfeiring på en herregård.

Den ulmende stemningen blir satt fra første sekund. Colin prøver å legge seg nedpå litt for å roe nervene før avreise, men jages fort opp av kona.
Søstera, Gini, ringer og sier hun har invitert med familiens sorte får – broren David, bak Colins rygg. David har ikke hatt kontakt med familien på 5 år.

Nyttårsfeiringen som skulle være en hyggelig affære blir plutselig fylt med drama og intriger.

En film om en dysfunksjonell familie, fylt med mørk humor og gode skuespillerprestasjoner.

Anbefales av Siri Vollebekk.

Translate »