Vinnere av diktkonkurransen!

I forbindelse med Larvik og Stavern litteraturfestival som gikk av stabelen siste helg i juni, utlyste vi en diktkonkurranse. Vi fikk inn mange flotte bidrag – tusen takk til alle dere som sendte inn dikt til oss!

Vinnerne ble offentliggjort lørdag 29.juni på festivalen.

Juryen har bestått av Jann Rygh Sivertsen fra Forlagshuset i Vestfold, Helga Frengstad fra Larvik bibliotek og Edel Marie Melberg fra Larvik bibliotek.

Juryens begrunnelse:

I diktet «Stjerner, støv og sorte hull» av Thea Eline Amundsen møtes det store og det lille. Universet og mennesket. Det store og det lille er kontraster, som det er kontraster i selve verdensrommet. Her er det både planeter og sorte hull, steiner, støv og søppel fra oss mennesker.

Men det er også likheter mellom det store og det lille i diktet. Stjerner skinner og det kan vi mennesker gjøre, også. I diktet kan vi bli til stjerner.

Diktet er skrevet i et enkelt språk, metaforene er klare. Diktet forteller oss noe vesentlig, både om universet, om livet og oss selv.

I diktet «Lille spurv» skriver Emre Tucker om lengselen etter frihet. Å bruke en fugl som symbol på frihet er ikke nytt i poesien, men det fungerer her fordi dikterjegets historie er så personlig. Her er et lite utdrag fra diktet; «Hva skal en mann som sitter i fengsel gøre? Jeg dagdrømmer. En spurv i fengselets luftegård. Vi deler en liten bit av himmelen.»

Dette er et dikt som handler om en kamp for å overleve. Om mismot, men også om håp.

Thea Eline Amundsen og Emre Tucker. Foto.
Thea Eline Amundsen og Emre Tucker. Foto: Myriam H. Bjerkli

Stjerner og støv og sorte hull

 

Det var da vi skjønte det

At himmelen er mer enn bare

stjerner

At universet består av

sorte hull som sluker seg selv

planeter i bane og

planeter på kollisjonskurs

Stein og støv og menneskesøppel

Det var da vi skjønte det

At å leve ikke bare handler om

evnen til å se stjerner

men å erkjenne at

sorte hull også må få en plass

Sånn at stjernene

kan få vise sitt fulle potensial

 

Thea Eline Amundsen

Lille spurv

 

En spurv i fengselets luftegård.

Hennes hjerte er skjørt og vingene skjelver.

Hun er ung og fri

Hun flyr fra det ene taket til det andre.

Hennes blikk er sjenert.

Fly, lille spurv, fly

Fly til min kjære familie.

Send en hilsen tilde som venter på meg.

Du må fly i stedet for meg, det vet du.

Fly inn i den blå himmelen.

Min sønn, min kone, min mor og min far, min søster og min bror – de er så langt borte.

Og jeg? Jeg sitter lenket i det mest forræderske fengsel.

Jeg kunne ønske du kunne fly for meg

Jeg kunne ønske du kunne fly og fortelle sønnen min at jeg har det bra.

Faren din vil komme tilbake. lkke gråt, barnet mitt.

Hvordan kan du fly så langt?

Dine vinger er så små.

lkke tenk på meg, jeg bare øser ut mine klager.

Hva kan en mann som sitter i fengsel gjøre?

Jeg dagdrømmer.

En spurv i fengselets luftegård.

Vi deler en liten bit av himmelen.

Som brødet jeg deler med vennene mine.

En spurv i fengselets luftegård,

Neste vinter lever den kanskje ikke

 

Emre Tucker

Vi gratulerer!

Translate »